En helt ny klubb, en «one-man»-klubb, en klubb med tre sandvolleybaner og en klubb som har gjenoppstått – det var innholdet i siste klubbutviklingsrunde.

Turen startet en grå onsdag ettermiddag på Gardermoen, der reisens framkomstmiddel ble hentet ut hos Hertz. Over fjellet bar det, og etter hvert som mørket falt på framsto veien som en lysende slange foran meg i et ellers aldeles ugjennomtrengelig mørke. Magisk og ørlite skummelt på samme tid; der veien duppet nedover så det ut som jeg kjørte rett ut i et svart tomrom – i alle fall på litt avstand. Voss var målet denne dagen, før første klubb skulle besøkes torsdag kveld.

Volleyballfamiliens ferskeste klubb
IL Skjergard ble tatt opp i Norges Volleyballforbund tidlig på sommeren, og er dermed siste tilskudd i volleyballfamilien. De holder til i Øygarden kommune med Sotra VBK som god nabo. Siden Bergen var helrødt i covid-19-sammenheng ble kjøreturen fra Voss foretatt med lukkede vinduer og helt uten pauser. Sånn for sikkerhets skyld.

Klare for kurs

Ildsjel Julio hadde fått med seg tre andre som deltagere på kurset Klubbdrift Ekspress. Idretten har blitt digitalisert bit for bit gjennom mange år, og de som har vært med lenge har fått digitaliseringsstegene i mindre doser. De nye menneskene i systemet får alt kastet over seg med én gang. Kunnskapen om Min Idrett, det lovpålagte elektroniske medlemsregistret, tildeling av funksjoner i KlubbAdmin og hvor man finner alt man trenger å vite for å delta i konkurranser er ikke medfødt. Alt dette må læres.

God covid-19-avstand er viktig

Så, vi kasta oss over de nevnte temaer, og mye nytt skulle “hamres” inn i hjernen på kort tid. Det kan fort bli litt overveldende, men selv om ikke alt sitter i løpet av en kveld vil mye være gjenkjennbart når man støter på ord og uttrykk senere. Vårt mål er at klubbene våre skal bli selvhjulpne, slik at en klubbleder faktisk kan gjøre sitt frivillige arbeid på sin fritid.  Jo mer man kan, jo lettere er det å lykkes.

Klubben har foreløpig et herrelag i laveste divisjon, men ønsker å komme i gang med ungdomsaktivitet. Det er som musikk i klubbveilederens ører! Teen er perfekt for alle klubber, ikke minst for de som har et tynnere rekrutteringsgrunnlag – med to utøvere på bana skal det mye til å ikke få det til.

IL Skjergard-gjengen har tatt ett steg mot å bli en veldrevet klubb, og trengs det litt mer bistand framover fikser vi det.


Møte med Mr. Florø volleyball himself
Florø Turn og Idrettsforening Volleyball aktiviserer mange fra lokalmiljøet hver uke. Utrolig mange. Og det er først og fremst Dan Solberg som aktiviserer dem, dog med hjelp av to andre – han er nøye med å understreke det. Uansett: Han har treninger hver kveld i uka, tross en jobb som krever ham på alle mulige tidspunkt på døgnet. Det er ikke uten grunn at Firdaposten kalte han «Volleyballgudfaren» i et portrett for et par år siden. Han ER volleyballen i Florø, og før han flytta hjem hadde han tilsvarende rolle i Kopervik VBK. Dan er en slik en vi kan se flyttemønsteret til i medlemsveksten på klubbene. Så hvorfor besøke denne klubben? Jo, Dan står oppført som den eneste med organisatoriske roller i klubben. Og det kan være tøft, tenker vi i administrasjonen, å stå alene med alle oppgavene.

Dan Solberg. Ifølge Firdaposten også “Volleyballgudfaren”.

Heldigvis beroliger Dan meg raskt, han HAR hjelp. De er flere som bidrar, sier han, men må etter hvert innrømme at det nok er han som tar det organisatoriske. Han holder orden på medlemsmassen, han melder på til turneringer og serie, han sørger for lisenser, han legger inn hvilke spiller de ulike lagene stiller med – kort sagt, han holder tak i det meste av «papirarbeidet».

Dan forteller at de strever en del med Min Idrett, at mange av klubbens medlemmer ikke kommer inn, ikke får tak i lisensen sin og dermed blir det en del ekstra arbeid på han. Vi sjekket raskt opp noen av de Dan forteller at har problemer, og det viser seg at de ikke har lagd noen bruker i Min Idrett. Det er slik at alle som har deltatt på ett eller annet i idrettssammenheng ligger i den store persondatabasen KlubbAdmin, men for å få tilgang på Min Idrett må hver enkelt lage en profil. Det er superenkelt å lage profil – man velger «Lag profil», legger inn for- og etternavn samt hele personnummeret – og kobles da automatisk til den personen i registret som matcher. Da KlubbAdmin ble en realitet for noen år siden, valgte mange idrettslag å legge inn enkeltpersoner hver gang de startet en sesong. Det har ført til at noen har navnet sitt mange ganger i denne databasen. Dette jobbes det hele tiden med å rydde opp i, og i dag kobles man kun til ett av navnene selv om det er flere i databasen. Man får da det vi kaller en «validert bruker». Å ha kontroll på egen profil er smart, for det er de opplysninger du selv velger å ha på din profil som gjelder. Ha tunga i rett munn når du velger brukernavn og passord, for Min Idrett har kommet for å bli. 😊

Tilbake til Dan, da, som altså er et kapasitetsmenneske. Han forteller med glad stemme om alle trenerkurs de har gjennomført, om dommere de har utdannet – og om alle spillerne de har fått i år. Etter to timer i Dans selskap er jeg oppstemt og glad, og jeg forstår jo hvorfor han får til disse volleyballmiljøene der han bor. Jeg håper allikevel at det er flere i klubben som vil bidra også på organisasjonssiden, for vi vil jo ikke at slike som han skal gå lei. Vi trenger slike som Dan, og vi trenger mest at de vil være med over tid. Oppfordringen til Florø-miljøet er herved gitt, og jeg krysser fingra!

Fra et solbadende Florø gikk ferden videre til overnatting på Stranda, og akkurat den overnattingen bare MÅ med – da delte jeg nemlig hotell med crewet til Tom Cruise. Aldri har jeg vært nærmere en kjendis av det kalibret! 😉

Idrettsbygda Isfjorden

Lørdag gikk ferden videre med ferger, over noen fjell og gjennom nok en haug med tuneller til Isfjorden. Isfjorden Idrettslag favner mange idretter, og jeg møter leder John sammen med spillerne Noppharat og Henning på klubbhuset rett utenfor sentrum. Samlingsstedet er i bunnen av alpinbakken, og tett innpå tre relativt nybygde sandvolleyballbaner. Bak huset ligger fjellet støtt og staut, og på den andre siden skvulper havet beroligende. Og altså, hele tre sandvolleyballbaner. Gutta inviterer meg inn på klubbhuset der jeg blir servert både kaffe og nylagde sveler – for sveler må man ha, sier John, og de serverer jo ikke slikt på fergene rundt her lenger. Den mannen kan sine sveler! 😊

3 sandvolleyballbaner bygd på dugnad – og i sommer har det vært folksomt på banene stort sett hver dag.

Jeg leste meg opp på klubben før jeg dro, for jeg visste at de ikke er aktive i vårt konkurransesystem. Det har de vært før, og de var store i årene etter at klubben ble startet i 1980. Noen landslagsspillere har de fostret, noe som kanskje ikke er så rart siden bygda har for vane å drive fram idrettsstjerner. De siste årene, derimot, har aktiviteten vært synkende, og i dag er det trimvolley som står på plakaten. Jeg er nysgjerrig på dette sandvolleyballanlegget, jeg da, og tenker at her er det jammen muligheter for den som vil. John forteller at det er stor aktivitet på banene hele sommeren gjennom, men at de akkurat nå mangler en ildsjel eller to som har lyst til å gå løs på organiseringen. Så, er det noen volleyballentusiaster som har lyst til å flytte til Isfjorden…?

Klubbhuset. Hjertet i idrettslaget.

Klubben fylte 100 år i 2018, og jeg fikk lue! 🙂

 

Gutta sjekker Min Idrett.

Isfjorden Idrettslag viser seg å være en svært godt drevet klubb, og KlubbAdmin og elektronisk medlemsregister har de full kontroll på. Jeg fikk skikkelig god-følelse i selskap med disse gutta, og jeg håper inderlig at de blir en aktiv deltager i konkurransesystemet igjen. Leder John forteller om et barnebarn på 2 år, så kanskje vi hører om Tull-ball fra den kanten snart…? 😊

Nedlagt og gjenoppstått

For alle med noen år på baken klinger klubbnavnet Kristiansund VBK på en spesiell måte. De herjet i eliteserien noen år, men så ble det stillere og stillere. Det gikk trått på mange måter, også organisatorisk. Idrettskretsen i Møre og Romsdal strøk klubben i 2019 nettopp fordi det organisatoriske ballet seg litt, men allerede i juni i 2020 var et nytt styre på plass og klubben søkte gjenopptak i alle systemer.

Vi tenkte at det var lurt å tilby klubben kurset Klubbdrift Ekspress, slik at de kan få på plass flere av de nødvendige rutinene.

Hva den enkelte har tillatelse til å gjøre i KlubbAdmin, SportsAdmin og TA (TurneringsAdmin) avgjøres av hvilke tilganger man tildeles – og på hvilket nivå i organisasjonen det gis. Alle klubber og grupper har to nivå; klubbnivå og gruppenivå. I en klubb med mange idretter er det for de fleste logisk at hovedidrettslaget er klubbnivået og de enkelte idrettene er gruppenivået, men det blir litt mindre logisk når man kommer til særidrettsklubber (klubber med bare en idrett). Der må man ha tunga ekstra rett i munnen når man er pålogget KlubbAdmin, slik at man er bevisst hvilket nivå man gjør endringer på. For særidrettsklubben Kristiansund vil klubbnivået hete Kristiansund Volleyballklubb, mens gruppenivået heter Kristiansund Volleyballklubb – volleyball.

Så, det å gi tilganger på riktig nivå er viktig, og det er viktig å gi riktig tilganger til riktige personer. (Ja, mye er viktig at blir riktig…!) En opprydding i dette trengs i flere klubber, og er slett ikke noe spesielt for Kristiansund – bare så det er sagt.

Kasserer, leder og nestleder ble med på kurset Klubbdrift Ekspress

De tre deltagerne på kurset i Kristiansund er høyst oppegående unge mennesker, og jeg håper og tror at de presiseringene vi fikk på plass denne søndagen bidrar til at det blir litt enklere framover.

Ut på tur, aldri sur!

Fra Kristiansund gikk turen til Oppdal hvor siste overnatting i denne runden skulle være. Fra Florø til Oppdal skinte sola slik bare høstsola kan, og alle naturens farger ble sterke og klare. Å få reise rundt i det fantastiske landskapet Vestlandet har, vekker innimellom kraftige nasjonalromantiske følelser. Mer enn en gang har jeg fått en ustyrlig trang til å ta på meg bunaden og danse barbeint i lyngen. Ikke at jeg har gjort det, så klart, jeg har jo ikke med den bunaden – men lysta var der. Med høye og bratte fjell, fossefall, dype daler og fjorder følte jeg innimellom at jeg jobbet i et postkort.

Siste etappe med superbilen ble Oppdal-Gardermoen, en tur som startet 04.45 i et bløtt mørke. 3 elger i vegbana med få meters mellomrom var en kraftig påminnelse om at jeg var på innlandssiden av fjellet igjen; Vestlandet varslet ofte om mye hjort uten at jeg så en eneste en.

Som alltid kjenner jeg på en dyp takknemlighet for den jobben jeg har, hvor privilegert jeg er som får lov til å reise rundt og besøke klubbene våre. Jeg tror at vårt nye kurs Klubbdrift Ekspress bidrar til enklere klubbdrift, og jeg tror at klubber som bruker mindre tid på det organisatoriske har bedre fokus på det sportslige.

Les mer om kurset her: https://volleyball.no/product/klubbdrift-ekspress/ – og ta kontakt med klubbveileder Kate Sønstebø (kate.sonstebo@volleyball.no) om dette er noe for din klubb.

 

Samarbeidspartnere

Cloudnames Lerøy Mikasport Mizuno Nordic Choice Hotels Norwegian Frende Forsikring Antidoping Norge Amedia Svane
Cloudnames Lerøy Mikasport Mizuno Nordic Choice Hotels Norwegian Frende Forsikring Antidoping Norge Amedia Svane

Start typing and press Enter to search