Tidligere president i NVBF John Framnes har dessverre gått bort. Han har vært en volleyballens hedersmann i svært lang tid, og han var innom administrasjonen like før jul og ønsket alle god jul, noe han har gjort i svært mange år. Han har vært tilstede på cupfinalene i en årrekke, og han tok også turen til World Tour turneringen i Stavanger mange ganger, og slik fulgte han med på volleyballens aktiviteter og arrangement lenge etter at han gikk av som leder. Han var leder/formann i Volleyballforbundet i 1971-1986, og ingen har sittet lengre i det vervet enn John.Han kom også tilbake som styremedlem i 1996.
John Framnes var den som åpnet dørene for et internasjonalt engasjement i NVBF, og i 1972 ble han valgt inn som medlem i FIVBs europeiske dommerkomité, og senere kom han inn i FIVBs lovkomité. Han satt også som styremedlem i CEV og da med et særskilt ansvar for de små volleyballnasjonene. I 1993 gikk han ut av styret i CEV etter 20 år med internasjonal representasjon. Hans engasjement var også på trener og dommersiden, og han var opptatt av kompetanse og utvikling. John var flink til å snakke og ha dialog og jobbe fram løsninger sammen med andre rundt seg, han gav mye positiv energi. Hans sterke engasjement og hjelp for andre mennesker preget også hans hverdag helt fra han startet opp med volleyball på Waisenhuset i Oslo sammen med Bjørn Heiberg, også han æresmedlem og tidligere leder i NVBF.
John hadde alltid tanker for andre og var svært hjelpsom, og han fortalte om hvordan han hjalp ungdommer på fote som ikke alltid hadde det så enkelt i sin skolehverdag, og han var innom på forbundskontoret for å låne noen gamle volleyballer slik at de fikk prøve seg på verdens beste lagspill som han kalte det. Det er mange spor etter John og han ble også satt pris på utenfor NVBF. Han innledet et viktig samarbeid med Idrettshøgskolen, han fikk idrettens hederstegn fra NIF og han fikk også hedersmerke fra forbundene i Sverige, Danmark, Finland og Island. John hadde alltid en historie å fortelle om sine opplevelser fra internasjonale møter, eller fra arrangement som han hadde vært på i Norge. Hans evne til å se alle og bry seg om volleyballens utvikling var noe som preget han virksomhet og lederskap.
De siste 20 årene, etter at NVBF flyttet til Ullevål, har han alltid kommet innom før jul for å hilse på administrasjonen, ta en prat, ta en kopp kaffe og han lyttet ivrig til det som stod foran oss av arrangement og aktiviteter, og ikke minst hans positivitet og begeistring for volleyball kom alltid frem i dialogen. John Framnes har hatt en svært betydningsfull rolle når det gjelder norsk volleyballs utvikling på 70- og 80-tallet, dette var en tid med en rivende utvikling og vekst for NVBF.
Norges Volleyballforbund lyser fred over Johns minne.
