Innlegget er skrevet av president i Norges Volleyballforbund, Eirik Sørdahl.
Jeg kommer til å poste noen innlegg denne uka, hensikten er å kaste lys over forskjellige forhold rundt det arbeidet som forbundsstyret har utført i inneværende tingperiode. Jeg understreker at dette er mine refleksjoner, sett fra mitt ståsted.
Forbundsstyret har innkallet til ekstraordinært ting på teams tirsdag 30. juni.
Jeg tiltrådte som president i Norges Volleyballforbund i 2016. Jeg har hatt gleden av å lede to meget kompetente forbundsstyrer, flere av styremedlemmene har vært med i to perioder. Styret leter etter forbedringsmuligheter for idretten, vi har forskjellig kompetanse og vi søker å utnytte den kompetansen som de forskjellige styremedlemmene har.
I 2016 hadde volleyballforbundet negativ egenkapital. Rett etter at tinget var avsluttet ble vi hasteinnkalt til styremøte der vi måtte ta stilling til om vi skulle gjennomføre OL-kvalifisering i sandvolleyball i 2016 eller ikke. Arrangementet var nært forestående, vi hadde muligheter til å kvalifisere oss til Olympiske Leker i Rio.
Forbundets heleide selskap World Tour Stavanger (WTS), hadde tapt millionbeløp både i 2015 og 2014 og mulighetene for at vi kom til å tape penger i 2016 var også til stede, men hva ville kostnadene være hvis vi avlyste? Vi gjennomførte arrangementet i 2016, resultatmessig gikk det +/- i null, vårt selskap WTS som senere ble døpt om til Norway Volleyball Event (NVE) hadde ved utgangen av 2016 nærmere 9 millioner i negativ egenkapital. Og mange i volleyballNorge var vrede på manglende økonomisk styring.
NVBF kallet inn til ekstraordnært ting i september 2016 for å redegjøre for situasjonen i Stavanger, og volleyballforbundet måtte bokføre et tap på nærmere 5 millioner kroner dette året som følge den negative egenkapitalen i NVE.
Det sentrale spørsmålet var da hvordan vi kunne komme oss ut av en økonomisk krise uten at vi rammet aktivitetsnivået. Vi mener vi fant noen gode løsninger. Samtidig må jeg erkjenne at vi ikke helt har funnet formen for hvordan NVE skal driftes. Vi har prøvd litt forskjellige løsninger, i 2019 har vi avregnet ca 20% av markedsinntektene i volleyballforbundet som inntekter til NVE.
NVE hadde et overskudd i 2017 på i overkant av 800 000, i 2018 et beskjedent overskudd på 40 000 og i 2019 et overskudd i overkant av 850 000.
Selskapets negative egenkapital er redusert fra 9 millioner kroner ved utgangen av 2016 til 5,9 millioner ved utgangen av 2019.
NVBF hadde i samme periode et overskudd i 2017 på 2,2 millioner, et beskjedent overskudd i 2018 på 100 000 og et meget solid overskudd i 2019 på nærmere 2,5 millioner kroner.
Egenkapitalen til forbundet var 31.12.16 negativ med 4 millioner, ved utgangen av 2017 negativ med 1,8 millioner, ved utgangen av 2018 negativ med 1,7 millioner og ved utgangen av 2019 positiv med 3,1 millioner. Jeg skynder meg å legge til at i disse 3,1 millionene ligger egenkapitalen til regionene. Leder av økonomiutvalget, Ole Lundeby, vil gjennomgå tallene nøye under tingbehandlingen.
Samlet sett har NVBF og NVE hatt overskudd i 2017 på 2,6 mill., 2018 på 140 000, og 2019 på 3,3 millioner kroner.
Markedsinntektene har økt mye i årene etter av Iver Horrem ble ansatt som markedssjef i forbundet, timingen med fokus på markedsarbeid kombinert med verdens beste lag i sandvolleyball har gitt forbundet gode inntekter.
Medlemsmassen viser vekst, siste året i overkant av 5% vekst og mange piler peker i riktig retning.
Dette er et sammendrag av de økonomiske realitetene i NVBF.
I morgendagens innlegg skal jeg redegjøre for hvilke tanker forbundsstyret har rundt regionenes egenkapital.
-Eirik
