Innlegget er skrevet av president i Norges Volleyballforbund, Eirik Sørdahl.
Jeg kommer til å poste noen innlegg denne uka, hensikten er å kaste lys over forskjellige forhold rundt det arbeidet som forbundsstyret har utført i inneværende tingperiode. Jeg understreker at dette er mine refleksjoner, sett fra mitt ståsted.
Forbundsstyret har innkallet til ekstraordinært ting på teams tirsdag 30. juni.
Da har jeg kommet frem til innlegget som gjelder regionenes egenkapital og det er tre spørsmål jeg vil belyse;
• hvor stor er egenkapitalen?
• hvordan skal den anvendes i tiden fremover?
• hvor sikker er den?
Hvor stor er egenkapitalen?
Forbundsstyret, representert med økonomiutvalgets leder Ole Lundeby har sammen med generalsekretæren brukt svært mye tid på å finne de riktige tallene som gjelder regionenes egenkapital, eller «arvesølvet» som noen omtaler det som. Regnskapene har vært ført etter forskjellige kontoplaner i 4 av regionene, noen har hatt gode regnskapsprodukter, andre har hatt mindre gode regnskapsprodukter. Det har også vært betydelig usikkerhet knyttet til om fordringene som har vært balanseført på regionnivå faktisk har vært mulig å inndrive.
Vi har kommet frem til at det er rundt regnet 500 000 som har stått i balansen til regionene har vist seg å være umulig å inndrive. I enkelte av regionene har revisor stilt spørsmål ved om fordringene har vært reelle, etter den endelige oppryddingen kan vi slå fast at ikke alle har vært reelle.
I tillegg til ovenstående har vi lagt til grunn følgende:
• intensjonen bak vedtaket i 2018 var å samle organisasjonen, spisse ressursbruken, gjøre hverdagen enklere for regionale tillitsvalgte og ikke minst – sørge for at norsk volleyball bruker mer penger til aktivitet og mindre penger til administrasjon.
• vedtaket fra 2018 medførte at regionene opphørte i sin daværende form, organisasjonsnummerne ble slettet.
• tanken bak en konsernkontomodell var at pengene skulle stå hos de respektive regionene men at pengestrømmen skulle føres opp mot en konsernspiss (NVBF) som kunne trekke på tilgjengelig likviditet.
• så viste det seg at når organisasjonsnummerne ble slettet så kan man heller ikke ha bankkontonummer.
• dermed ble tilpasningen at det må foretas en vurdering av regionenes opptjente egenkapital og at det lages spesifikke kontoer i forbundets regnskap som viser saldo egenkapital pr region, se oppsettet nedenfor
• det må fastsettes retningslinjer for bruken av «arvesølvet»
Vi er møtt med kritikk på at vi ikke har involvert regionene godt nok i prosessene ovenfor. Og det erkjenner jeg er delvis riktig. Riktignok har det vært dagsmøte med regionlederne på Gardermoen i 2018, nytt møte med regionlederne på Q33 i forbindelse med volleyuka 2019, kickoff-samling i Oslo i august 2019 samt at forbundsstyret har vært representert på alle regionale ting i 2019. I tillegg er det en rekke samleutsendelser på e-post fra generalsekretæren til regionlederne. Jeg har likevel ikke problemer med å se at tallene ikke har vært gjenstand for diskusjon med regionalt ledd på et tidlig nok tidspunkt. Og forklaringen på dette er rimelig enkel, vi har ikke hatt tallene klare. Etter å ha brukt store ressurser på å kvalitetssikre tallene, har vi et estimat som tingdelegatene kan ta stilling til. Dermed har vi tatt hele saken tilbake til tingsalen, der vi mener den strengt tatt hører hjemme.
Egenkapitalen ved utgangen av 2018 var følgende:
• Øst, 1 681 000
• Hordaland, 480 000
• Sydvest, 328 000
• Møre og Romsdal, 524 000
• Sogn og Fjordane, 115 000
• Trøndelag, 507 000
• Nord, 514 000
• Sum egenkapital 4 139 000
Så driftet alle regionene med underskudd 1. halvår 2019, dette er tallene:
• Øst, 506 000
• Hordaland, 361 000
• Sydvest, 417 000
• Møre og Romsdal, 135 000
• Sogn og Fjordane, 256 000
• Trøndelag, 147 000
• Nord, 144 000
• Sum underskudd 1 966 000
Samtidig så er det ikke foretatt de periodiseringene som hadde vært naturlig ved avleggelse av et årsoppgjør, derfor kan det argumenteres med at underskuddet for dette halvåret reelt sett er mindre enn det som regnskapene viser. Videre må vi ta hensyn til fordringer som var balanseført hos regionene men som ikke var reelle, beløpet er her anslått til 500 000.
I begynnelsen av september 2019 var det et møte med Idrettens Regnskapskontor der man tok utgangspunkt i det regnskapsmateriellet som var oversendt og konklusjonen var at det ville bli meget tids- og kostnadskrevende å gjennomgå/bokføre disse regnskapene på nytt. Vi syntes ikke dette var en klok ressursbruk fordi resultatet hadde gitt ikke norsk volleyball noe reelt løft, verken på region- eller forbundsnivå.
Når det så gjelder om forbundsstyret har fulgt opp tingvedtaket fra 2018, så er det slik at vi har tilpasset kart og terreng på den reisen vi har vært gjennom de siste to årene. Når vi har møtt på utfordrende situasjoner har vi valgt den løsningen vi mener er mest rasjonell og mest rettferdig samtidig som vi har vært tydelig på at vi ønsker mer penger til aktivitet og mindre penger til administrasjon.
Hvordan skal pengene anvendes?
Når det så gjelder prinsippene for hvordan regionene kan bruke av sin egenkapital så mener forbundsstyret at pengene skal brukes til å skape mer aktivitet eller øke kvaliteten på aktiviteten i de respektive regionene. Vi tror at det som er et godt forslag i én region også kan være et godt forslag for en annen region – resultatet blir beste praksis. Alle regionlederne er tilskrevet fra generalsekretæren med oppfordring på å melde inn tiltak for sin region. Endelig beslutning på bruk av egenkapital tas av forbundsstyret.
I regnskapet til NVBF opprettes det prosjekter for egenkapital for hver region. Kontoplanen følger Norsk Standard. Disse kontoene belastes etter hvert som det brukes av disse pengene. Vi understreker at ordinær drift, trenerkurs, dommerkurs etc. IKKE belastes denne egenkapitalen.
Hvor er pengene i dag?
Vi har to kontoer i NVBF. En driftskonto og en skattetrekkskonto. De pengene som er overført fra regionene står på forbundets driftskonto. Saldo på denne kontoen var 24. juni 2020 på 9 200 000.
-Eirik
