Det har vært kommunisert fra forbundet tidligere i år at sportslig formål med U18-landslagene i 2025 er forberedelser mot, og deltakelse i, NEVZA som også fungerer som 1.runde av EM-kvalifisering for U18. I forbindelse med påmeldingen i sommer ble vi gjort kjent med at vi samtidig forplikter oss så langt lagene kvalifiserer til videre runder. Dette betyr potensielt både kvalifiseringsrunder i 2026, samt EM-deltakelse.
Forbundet fikk utsatt påmeldingsfrist fra det Europeiske volleyballforbundet (CEV) og har behandlet saken om deltakelse i NEVZA U18 i et ekstraordinært styremøte 29. juli.
Dette har vært en krevende sak for forbundsstyret, men basert på det ansvaret vi er valgt til å forvalte har vi fattet følgende beslutning i saken:
Forbundsstyret besluttet enstemmig i styremøte 29. juli følgende:
- Forbundsstyret vedtar at Norges Volleyballforbund ikke melder på U18-landslag for verken jenter eller gutter til NEVZA 2025/1. runde EM-kvalik. Begrunnelsen er økonomiske hensyn, da en deltakelse i 2025 vil med stor sannsynlighet medføre betydelige økonomiske forpliktelser for forbundet i 2026.
- Behovet for et overordnet planverk for landslagsaktiviteten i alle grener – kalt Landslagsløypa – er allerede definert som et viktig mål/tiltak i forbundets langtidsplan Volleyballen vil! Forbundsstyret understreker viktigheten av at dette arbeidet prioriteres fremover, og ber administrasjonen komme tilbake med forslag til en bred og godt forankret prosess i organisasjonen. Målet er at Landslagsløypa legges frem som sak på Forbundstinget i 2026.
Forbundsstyret ser at det er sportslig gode grunner for deltakelse, men at en deltakelse med stor sannsynlighet vil medføre betydelige økonomiske forpliktelser som det er krevende med dagens finansieringsmodell å finne dekning for.
Vi har stor forståelse for at beslutningen oppleves som skuffende for de utøverne som blir berørt.
I det siste 10-året har det vært slik at NEVZA for ungdomslandslagene har vært arrangert i Danmark, og for junior har turneringen vært i Finland. Uten videre deltakelse. CEV har de siste to årene endret reglene for dette uten forutgående diskusjon med involverte nasjoner. NEVZA (den nordeuropeiske sonen) har ikke deltatt i denne prosessen, og konsekvensene av å komme på plassene 2-4 i NEVZA medfører en ytterligere kvalifiseringsrunde mot tilsvarende plasserte lag fra andre soner i Europa. Vinneren her går til EM for denne aldersgruppen. Ikke engang ledelsen i NEVZA har deltatt i diskusjoner om organisering av aktivitet, før beslutning ble publisert av CEV, og det gir oss grunn til å stille spørsmål til prosessen for hvorfor dette er innført. For land midt i Europa er ikke kostnadene ved å leie en minibuss for å dra på kvalifiseringsrunder så store. Heller ikke kostnadene med å samle spillerne til samlinger i forkant av landskamper. For Norge er disse kostnadene svært høye, og avhengig av eventuell plassering i NEVZA denne høsten vil det tilkomme eventuelle påfølgende kvalifiseringsrunder, med potensielt deltakelse i et aldersbestemt EM. Her er det kort og godt for mange uavklarte faktorer i regnestykkene.
Å lede et forbund, enten det er i daglig drift eller gjennom forbundsstyret betyr at vi må vise ansvarlighet. Hvis vi ikke viser ansvarlighet gjør vi ikke den jobben vi er valgt til. Det finnes metervis med ytringer på sosiale media om «udugelig idrettsledelse som burde vært fjernet» der fellesnevneren er store økonomiske underskudd.
Forutsetningene for å drive landslagsaktivitet i volleyball er svært forskjellige, også i Europa. I mange land er det statlig finansiering av mesterskap og deltakelse i disse. I Norge fremstår det som utenkelig per i dag. Å prioritere betyr også at noe må velges bort. Forbundsstyret mener det er behov for å se på ressursbruken og finansieringen av all landslagsaktivitet. Derfor har vi bedt administrasjonen legge frem et forslag til «Landslagsløype» som kan behandles av forbundsstyret før det fremlegges for Volleyballtinget i 2026. Målet med en landslagsløype er å definere en sportslig utviklingsplan og formålene med landslagsprogrammene, og ikke minst tydeliggjøre den røde tråden fra junior til seniornivå. Det betyr ikke at vi skal vente med tiltak til etter forbundstinget i 2026, men at vi må tenke helhetlig også i tiden frem mot tinget.
I dag er ikke landslagsaktiviteten i nærheten av å være selvfinansierende. Forbundsstyret tror ikke det er klokt å øke avgifter, lisenser og kontingenter i øvrige aktiviteter for å finansiere en ytterligere satsing som i tillegg kan eskalere på kostnadssiden. Derfor må vi tenke annerledes.
Egenandeler for landslagsutøverne er også et samtaletema. Hvor går grensen for hva utøverne kan betale? Er det bare de ungdommene som kommer fra bemidlete familier som kan delta?
Vi må kort og godt utvikle en plan som tar hensyn til de aller fleste sidene ved landslagsaktivitet og som er bærekraftig finansielt. I dette arbeidet ligger det også at vi må avklare forventningene ovenfor utøvere (og trenere) i forkant av et «landslagsår», herunder også økonomiske forutsetninger mht egenandeler.
Det vil også være naturlig å se hva andre sammenlignbare forbund gjør med sin landslagsaktivitet.
I tiden mellom hvert Volleyballting er det forbundsstyret som er satt til å lede norsk volleyball. Tinget har vedtatt langtidsplan og langtidsbudsjett for tingperioden – dette henger sammen og er sterkt førende for det arbeidet som forbundsstyret skal utføre, og det skal være preget av ansvarlighet.
NVBF burde avklart og kommunisert dette tydelig på et tidligere tidspunkt i denne saken. Dette tar vi selvkritikk for. Vi vil iverksette tiltak for å kunne fremstå som mer forutsigbare i vår dialog med volleyballfamilien.
På vegne av forbundsstyret
Eirik Sørdahl
President NVBF
