BK Tromsø har laget et flott minneord i forbindelse med Ulf Edholms bortgang. Han spilte også på landslaget og fikk 65 landskamper med flagget på brystet.
Søndag 20. oktober 2019 fikk vi den tunge beskjeden om at vår venn og forbilde Ulf Edholm var gått bort. Våre tanker og dypeste medfølelse går til Ulfs tre barn, hans store stolthet i livet, og hans øvrige familie.
Volleyballklubben BK Tromsø ble stiftet i 1975, etter at sporten hadde blitt ivaretatt av lærere og elever ved Tromsø Gymnas i noen år. Klubben ble først stiftet sammen med basket og det mindre kjente «prellboill». Basket ble egen klubb i 1978, og prellboill gikk i glemmeboka.
Peter Drecker var helt sentral i å starte arbeidet med denne nye sporten, og maktet å samle treningsvillige jenter og gutter fra byen. Det var imidlertid guttene som skulle utmerke seg først. Blant de mange som etter hvert vanket i dette miljøet var John Hemmingsen, Eirik Lohne, Inge Hagerup, Finn Magne Spjelkavik, Einar Frafjord med flere. Her var mye talent og mye vilje, men en av dem hadde mer av dette enn alle de andre: Ulf Edholm. Det sies om Ulf at han kunne smashe før han behersket noen av de andre teknikkene. Vanligvis er det motsatt, man begynner enkelt og forsiktig med serve og noen grunnslag, men Ulf ville framover, framover, hans strategi var angrep.
Ulf var et fysisk fenomen, men også mentalt var han et unikum på idrettsbanen. Inni seg var han som oss andre, ofte søkende og spørrende, nysgjerrig på livets store og små mysterium, men på banen var han kompromissløs og fullstendig uten frykt. Når andre naturlig trakk seg unna på matchballen i europacupen og håpet serven ikke kom deres vei, stilte Ulf seg midt på banen og ville ha både serven og det påfølgende opplegget – var det noen som kunne fikse dette så var det han. Og det hadde han helt rett i.
Da forbundet i 1979 endelig tillot nordnorske lag å delta på allnorsk nivå, var bordet dekket for Ulf Edholm og Svein Arild Jacobsen, som kom til Tromsø fra Brøstadbotn før debutsesongen i 1. divisjon. «Bare kom igjen, her skal det ikke bli lett å ta poeng», uttalte Ulf til VG før seriestart. Den aller første kampen i oktober 1980 gikk mot NTHI, med 750 gale tromsøværinger på tribunen i Gyllenborghallen. Ytterligere 250 måtte gå hjem, det var fullt. VG skrev: «Landsdelens største idrettsyndlinger etter Bodø-Glimt». NTHI ble feid av parketten, og banens beste var selvsagt Ulf Edholm.
Når nordlendingene endelig fikk være med blant de store viste det seg altså at de var størst, selv om de var minst; BK Tromsø vant både seriesluttspillet og cupen det første året, og Ulf og Svein Arild kom på landslaget. Det skulle bli 65 kamper for Ulf. En interessant detalj å merke seg er at Bodø-Glimt ble cupmestre det samme året de rykket opp, i 1975, BK Tromsø ble cupmestre i sin debutsesong i 1981, og TIL ble det samme i 1986. Tre store idrettsbragder som har betydd mye for mange her nord.
Men Ulf var på ingen måte ferdig etter debutsesongen, det var da eventyret startet. Det ble fem cupmesterskap på rad, ingen lag har noensinne klart noe lignende i norsk volleyball. I tillegg tre seriemesterskap, og en rekke sagnomsuste europacupkamper. Publikumsrekorden for volleyball innendørs i Norge holdes fortsatt av tromsøværingene. Ikke rart at Dagbladet skrev om publikummet: «Vi tror at laget kan bli vanskelig å slå på hjemmebane. Mange av lagene i toppdivisjonen er vant til å spille i rolige omgivelser uten forstyrrelser fra et entusiastisk hjemmepublikum». Hvem kom tromsøfolket for å se? Ulf Edholm.
Han var en stor idrettsstjerne. Men han var så mye mer. Ulf var vilje, veiviser, rockestjerne og redningsmann. Han bød på enorme kontraster; solist og lagspiller, seriøs og moromann, steinhard og fløyelsmyk. Du visste aldri helt hva han kunne finne på, bare at det ville bli hundre prosent.
Derfor var han også helt pappa for sine barn, som han også fikk gleden av å lede på volleyballbanen. Men hva de enn foretok seg var han uansett stolt og rørt av å være pappaen deres, vi som var sammen med ham når barna ikke var der, vet det.
Ulf etterlater seg et enormt tomrom i BK Tromsø og norsk volleyball, men også en arv vi kan høste av i generasjoner. Sammen med «dvergene» fra nord viste han hva som er mulig, for den som gir alt. Derfor står utallige ungdommer, byens toppidrettsmiljø og hele klubben på hans skuldre i vårt arbeid som, i bunn og grunn, slik Ulf ville sagt det, handler om å ta imot den ballen, få den opp og dundre den i gulvet på den andre siden.
Tusen takk for alt du har gitt oss, hvil i fred, gode venn.
Knut Perander, leder BK Tromsø
Edgar Broks, styremedlem BK Tromsø
Stein-Gunnar Bondevik, medlem BK Tromsø
Foto: Raymond Wardenær
