I høstens siste reisebrev kan du bli med klubbveileder’n på besøk til én klubb vi kjenner godt, to nye bekjentskaper og en videregående skole.

Tredje klubbutviklingsrunde denne høsten startet – som de andre – på Gardermoen, der jeg hentet ut leiebilen og fylte den opp med anti-bac, matpakker og godt humør. GPS’n ledet meg nordover gjennom Østerdalen, og mente det ville ta meg drøyt 7 timer å nå dagens reisemål – Hitra Volleyballklubb. Været var aldeles praktfullt, høstfargene på trærne formelig gnistret i sola og noen solide veiarbeidsstopp gav meg god tid til å beundre naturens kunstverk.

Bufferen på to timer før mandagskveldens kurs hos Hitra VBK ble spist opp underveis, men like før kl. 17.00 var jeg på plass i Hitrahallen og klar for «Klubbdrift Ekspress» med nevnte klubbs styre.

Hitra Volleyballklubb ble startet 1. april 1998, og siden jeg i den perioden jobbet for Nord-Trøndelag Volleyballkrets husker jeg godt at de ble med i seriene på ungdomssiden. Tidlig på 2000-tallet var de en «jenteklubb»; av totalt 40 medlemmer rapporterte de 35 jenter i 2001. I 2010 var det fortsatt jentedominans, men da var totalt medlemstall nede på 19 hvorav 16 var jenter. På Idrettsregistreringen for 2018 var klubben tilnærmet borte, men nå har det kommet nye koster inn i styret og disse vil bygge klubben opp igjen. Hurra!

Ivrige og interesserte styremedlemmer i Hitra Volleyballklubb! Fra venstre: Sanna Fjeldvær, Mariann Hestnes, Aleksander Ormset, Rune Ottemo Hamnes. Foran: Yasmin Malin Udseth.

Å finne fram i systemene våre er noe som må læres, for lite er medfødt ekspertise når det kommer til Min Idrett, KlubbAdmin, TurneringsAdmin (TA) og Profixio. Vi gikk gjennom hele kurset, og med gode spørsmål underveis har jeg en fin følelse av at mye ny kunnskap ble værende igjen på Hitra. De vil bygge opp igjen klubben med start på Minivolley, og det er jo helt praktfullt!

Etter en overnatting på Hitra la jeg ut på veien igjen tirsdag morgen, med Steinkjer Volleyballklubb som mål. Denne klubben startet min bedre halvdel og jeg høsten 1996, og det er så moro at flere av styrets medlemmer var ungdomsspillere i oppstarten. Jeg har hatt gleden av å besøke klubben flere ganger, de har benyttet seg godt av det vi tilbyr av klubbutvikling.

Denne gangen sto også her kurset «Klubbdrift Ekspress» på menyen. Med flere nye ressurspersoner i sentrale roller er dette kurset til stor hjelp, og en passe hard dytt i retning av bedre og enklere klubbdrift. Steinkjer VBK er en klubb i stadig utvikling, og de er en av svært få i vårt system som har aktivitetstilbud for de aller yngste. De kaller opplegget «Tullball», og det handler aller mest om bevegelse og aktivitet og bygging av klubb. Vi i NVBF tror veldig på denne rekrutteringsmåten, for ved å ha aktivitet for de yngste får man også en naturlig rekruttering til styret og komiteer. Flere voksne hender er jo det de fleste av våre medlemsklubber ønsker seg. Klubbleder Irene har holdt ett webinar om temaet Tullball, og flere kommer. Her er det masse muligheter også for andre klubber! Som vanlig reiste jeg fra Steinkjer med en god følelse, de gjør så mye bra i den klubben og vi kommer nok til å høre mer fra den kanten. 😊

Alle sjekker Min Idrett! På bilder: Irene Sand, Bjørn Ove Elvestad, Gregorio Pena Gonzalez, Morten Austheim, Stine Kvalø Nordseth, Jannicke Trætli Thingstad. Tilstede, men ikke på bildet: Siv Anita Krokstad.

Fra Steinkjer gikk ferden til Grong, hvor jeg skulle være de neste tre nettene. Onsdag sto et møte med Grong videregående skole på agendaen, samt en kjapp prat med leder i Snåsa IL Volleyball som jobber på nettopp den skolen.

Grong videregående skole har mye å by på, deriblant en volleyball-linje med snåsningen Morten Fjerstad som hovedlærer. Linja trekker til seg volleyballspillende ungdom fra hele distriktet, og tar gjerne på seg deler av «skylda» for kvaliteten på spillerne i Lierne, Grong og på Snåsa. Nå rasles det med nedskjæringssablene i fylket, og frykten for at dette verdifulle tilbudet skal ryke er stor. Ønsket om mer nasjonal landslagsaktivitet i Grong ble lagt fram, og dette ønsket er videreformidlet til de rette personene i organisasjonen.

Torsdag kveld hadde jeg en avtale om å besøke Snåsa IL Volleyball, men siden lederen av gruppa ikke kunne være med den kvelden tok vi en kjapp prat på hans kontor på Grong VGS. Det var ikke mye tid, men vi fikk snakket litt om de mer organisatorisk formelle kravene  – og jeg ble lovet å lære mer om klubben kvelden etter.

Som nevnt tidligere har jeg hatt stillingen som regionskonsulent i Trøndelag før, og jeg kjenner klubbene fra den gang da. Og «den gang da» var Snåsa IL en av de mest solide klubbene i hele Trøndelagsregionen. Tross mer kummerlige treningsfasiliteter enn de fleste andre idrettslagene, og tross relativt lav andel mennesker å rekruttere fra, var snåsningene oftest i flertall på ungdomsseriesamlingene. Med mye lyd! 😊 Arealmessig er kommunen Trøndelags nest største, og med ca 2100 innbyggere har hver enkelt god tumleplass. Og altså, selv med kun et samfunnshus å spille volleyball i har de hele veien markert seg sterkt på rekrutteringsfronten. Jeg har lenge hatt veldig lyst til å få komme på besøk, og endelig skulle jeg få lov til gjøre nettopp det.

Fra venstre: May-Lill Flått Håpnes, Bernt Ola Berg, Eivin Brøndbo.

Snåsa kommune er en av de få kommunene i dette landet som ikke har idrettshall. Det bygger de nå, og etter å ha kronglet meg forbi og gjennom et schvært (!) anleggsområde fant jeg de tre fra styret som jeg skulle møte. En av disse tre er også leder i det regionale styret i Trøndelag, og ganske raskt ble det mer snakk om regionale saker enn rene Snåsa-saker. Slikt er det også veldig god lærdom i!

Allerede da jeg hadde praten med Grong videregående skole fikk jeg høre om den nye idrettshallen på Høylandet, og denne ble løftet igjen på møtet med Snåsa. Høylandet ligger i pen avstand til både Snåsa, Grong og Namsos, og det er mange som ønsker seg et nytt volleyballmiljø der. Vi krysser fingrene for at noen på Høylandet vil starte opp; vi i volleyballforbundet bidrar gjerne med kompetanseheving og en liten ballpakke.

Tilbake til Snåsa-miljøet. De er gode på rekruttering, og de er gode på organisasjon. I år har de valgt å la sine unge ungdommer delta i seniorseriene, og det er utfordrende. Med til dels lange reiser for å komme på kamp vil motivasjon stå i fokus denne sesongen, og kjenner jeg Snåsningene rett får de det til. Og forhåpentligvis vil de få med deltagere også på utviklingssamlinger, teenturneringer og regionlagssamlinger allerede i år – og mange lag i US-rundene etter hvert.

Grytidlig fredag morgen startet hjemturen, nok en gang på kølsvart asfalt med elg-angsten stangende i halsgropa. Ingen av de firbente var å se, denne gangen ble dyrebeholdningen kun noen rådyr på et jorde i Østerdalen – på god avstand. Akkurat slik jeg foretrekker det!

Denne «turneen» i Trøndelag ble den siste klubbutviklingsturen på denne siden av jula, men så snart covid-19 er under kontroll igjen ruller leiebilen ut av garasjeanlegget på Gardermoen.

Vil DIN klubb ha besøk av klubbveileder’n? Ta kontakt i dag!

Samarbeidspartnere

Cloudnames Lerøy Mikasport Mizuno Nordic Choice Hotels Norwegian Frende Forsikring Antidoping Norge Amedia Svane
Cloudnames Lerøy Mikasport Mizuno Nordic Choice Hotels Norwegian Frende Forsikring Antidoping Norge Amedia Svane

Start typing and press Enter to search