U22 landslag kvinner – Erfaringer fra EM-kvalifisering og forberedelser

U22 Landslag Kvinner under turnering
Foto: CEV

Kvalifiseringsfasen til EM U22 2026 gikk av stabelen 4. til 6. juli i Pabellon Municipal Jorge Garbajosa i Torrejón de Ardoz. Norge møtte Spania, Tyrkia og Irland i en enkeltserie for å sikre plass i Europamesterskapet.

Resultater for Norge

Prestasjoner og veien videre

Norges U22-kvinner åpnet EM-kvalifiseringen med to knallharde oppgjør mot europeiske tungvektere, Spania og Tyrkia. Til tross for 0–3 i begge kamper, leverte laget perioder med kvalitetsvolleyball og tok med seg verdifull erfaring i møte med motstand på høyt nivå.

På avslutningsdagen slo Norge tilbake med stil. Irland ble overkjørt 3–0 i en kamp der både vilje, samhandling og taktisk justering kom til uttrykk. Det var en prestasjon som vitner om fremgang og potensial i laget.

Selv om billetten til EM uteble, viste Norge seg som et lag i utvikling. Turneringen ga klare svar på hva som må til for å ta steget videre – og jentene har lagt et solid fundament for fremtiden.

Etter avslutningen av EM-kvalifiseringen har vi bedt U22-kvinnelandslagets hovedtrener, Maria Farsund, om å dele sine tanker om turneringen og arbeidet med laget.

Hva har imponert deg mest under treningsleirene i Oslo og Riga?

Under treningsleiren i Oslo hadde vi med to ekstra spillere, Ingrid Simonsen og Selma Otterdal, som reservespillere klare til å steppe inn ved behov. Det skulle vise seg å være helt avgjørende. Da en av spillerne våre fikk ryggproblemer rett før avreise til Riga, ble Selma kastet inn i troppen på kort varsel. Den profesjonaliteten og holdningen begge viste, til tross for at de visste at de kanskje ikke ville få spille, har imponert meg enormt. De møtte opp, ga alt og satte laget først – et tydelig bevis på engasjement, ambisjoner og vilje til å bidra. Hadde det vært mulig, ville jeg gjerne hatt med Simonsen videre også.

I Latvia møtte vi motstand fra Algerie, Latvia og Ukraina. Latvia jobber med et prosjekt som ligner vårt, og vi fikk muligheten til å utveksle ideer for fremtiden og diskutere potensielt samarbeid. Algerie var på et nivå som lignet vårt, og vi startet med to kamper mot dem. Her merket vi at de internasjonale prestasjonsnervene trengte å justeres, men ettersom vi spilte to ganger mot samme motstander, fikk vi verdifull trening i kampforberedelser og muligheten til å gjøre justeringer basert på erfaringene fra første kamp. Til tross for at vi tapte begge treningskampene mot Algerie, var dette en god inngang for oss.

Neste utfordring var Latvia, som var et sterkere lag. Vi tok et steg opp og vant en solid kamp i fem sett. Til slutt møtte vi Ukraina, som representerte enda et nivå opp i vanskelighetsgrad. De var sterkere enn oss  og vant alle 4 sett vi spelte, men kampen ga oss god trening i å møte motstand av høyere kvalitet. Alle spillerne fikk relevant kamptrening, og vi fikk testet ut ulike kombinasjoner som kunne bli nyttige i kvalik kampene i Madrid.

Hva var de viktigste lærdommene fra kampene mot Spania, Tyrkia og Irland?

Vi visste på forhånd at gruppespillet ville bli en tøff utfordring. Mot Spania leverte vi et solid første sett (19–25) og var tett på, men slike lag krever at man holder toppnivå gjennom hele kampen. Mot Tyrkia slet vi i perioder med «høye skuldre», der spillerne heller forsøkte å finne raske løsninger fremfor å stole på systemet og være tålmodige. Likevel var det gledelig å se at de ikke lot seg stresse av motstandernes nivå – de sto i spillet og var uredde. Irland var et lag vi på papiret skal slå, men vi lot dem komme litt for tett innpå. Vi tok likevel en solid 3–0-seier, og lærte samtidig viktigheten av å holde nivået oppe mot alle motstandere

Var det spesifikke taktiske eller tekniske aspekter som skilte seg ut – enten positivt eller som områder med potensial for forbedring?

En styrke som ble lagt merke til også av andre trenere, er lagets allsidighet. Vi har spillere som kan dekke flere roller – spesielt midtspillerne våre, som kan veksle mellom midt og diagonal. Dette gir oss flere taktiske verktøy og fleksibilitet i spillet, noe som er verdifullt mot sterk motstand. Jeg liker et kreativt spill basert på de individuelle spillernes styrker og ser muligheter som kan gi oss fordeler mot sterkere lag. Noe som var kult og som jeg vil trekke frem var når libero Lilli Aksnes gjorde et opplegg til Selma Hodne som midtspiller og tok poeng. Dette er bare et eksempel på muligheter som finnes I dette laget og gruppen. De er kreative, de tar iniativ og jeg ser store utviklingsmuligheter for hver enkelt. Det viktigste for de fremover og for norsk volleyball er klart eksponeringen de får internasjonalt, enten om de går proff, planlegger for det, eller drar på utveksling I miljøer hvor de lærer og vokser.

Jentene har fått mye kunnskap om hvordan finne muligheter og hvordan jeg kan støtte de i disse og ta det riktige steget når de er klar for det.

Denne spillergruppen er noe helt spesielt. Hver enkelt bidrar med kvaliteter som utfyller laget – både fysisk, teknisk og mentalt. Flere har nå profftilbud på bordet, og et godt nettverk for utveksling og spill i utlandet vil gi dem treningsforhold som kan løfte dem enda et nivå. Det er avgjørende at norske eliteklubber støtter opp under spillernes utvikling og legger til rette for at de kan ta steget ut når de er mentalt klare. På sikt bringer dette norsk kvinnevolleyball enda nærmere den internasjonale scenen.

Jeg er stolt av spillerne, støtteapparatet og alle som har bidratt i denne perioden. Laget har vist at vi er på vei opp og frem – og jeg gleder meg til å bygge videre på dette arbeidet sammen med spillerne og forbundet.

På vegne av Norges Volleyballforbund vil vi rette en stor takk til laget for en fremragende representasjon av Norge og den innsatsen dere har lagt ned gjennom EM-kvalifiseringen. Innsatsen på banen har vist både styrke og samhold.

Skrevet av Maria Farsund, Hovedtrener U22 Landslag Kvinner

FOTO: CEV