Det er aldri en god følelse å sette et landslagsprogram på pause, og vi forstår skuffelsen og reaksjonene blant enkelte utøvere, trenere og øvrige i volleyballfamilien. Tilbakemeldingene vi har fått viser at vi ikke har lykkes med å kommunisere godt nok bakgrunnen for hvorfor vi nå oppretter en U22-satsning, samtidig som vi tar oss tid til å stake ut kursen for seniorlandslaget. Vi ser også at det er behov for at utøverne får mer informasjon i denne saken, og vi har derfor invitert utøverne som har vært en del av årets program til et møte i neste uke for å lytte, lære og forhåpentligvis oppklare.
Fra lik behandling til like muligheter
Vi er nærmere 27 000 medlemmer i Volleyballforbundet, hvor over halvparten av disse er kvinner. Vi har kvinnelige ledere i nøkkelposisjoner og jobber aktivt for flere kvinnelige trenere og ledere. Vi tar arbeidet med kjønnsbalanse på alvor samtidig som vi erkjenner at det vi har gjort hittil for kvinnelandslaget ikke har vært godt nok. Arbeidet vårt med Like Muligheter har også tiltrukket seg verdifulle samarbeidspartnere som bidrar til at vi kan legge inn ekstra ressurser i dette arbeidet fremover.
Likestilling i volleyball handler ikke om å gjøre alt likt, men om å skape like muligheter. Over flere år har herre- og kvinnelandslaget hatt tilnærmet like sportslige program. Vi har prøvd en lik modell for begge kjønn, men resultatene viser at vi må tenke annerledes. Situasjonen på kvinnesiden krever en annen tilnærming, og hensikten er egentlig ganske enkel, vi må endre virkemidler når vi ikke når målene våre.
Hva er utfordringen?
I dag har Norge 11 herrespillere og bare to kvinnelige spillere i profesjonelle ligaer. Der vi har klart å skape entusiasme rundt herrelandslaget blant våre beste mannlige spillere, takker flere av våre beste spillere på kvinnesiden nei til landslagssamling. Kvinnelandslaget står i dag uten tydelige prestasjonsmål, har begrensede ressurser og opplever lav deltakelse fra de beste utøverne. Disse utfordringene gjør det vanskelig både å rekruttere og å utvikle laget videre. Sammenlignet med andre landslagsprogrammer i NVBF, som har klare mål, struktur og ressurser, ser vi at dette mangler for senior kvinner. Derfor bruker vi nå tiden og ressursene til å bygge et solid fundament for fremtidens kvinnelandslag.
Fremtidens program og veien videre
Vi tror løsningen i fremtidens program ligger i bedre samarbeid og forpliktelse mot felles mål. Vi ønsker å skape en helhetlig utviklingsarena for talentene våre, hvor vi bygger en bro mellom junior og senior, samtidig som vi øker kvaliteten og bredden i norsk toppvolleyball i samarbeid med klubbene. Dette må vi bruke litt tid på sammen.
I langtidsplanen for norsk volleyball Volleyballen vil! som ble vedtatt på forbundstinget i juni står det definert under Strategiområde 3 Delmål 3.1 Etablere en landslagsløype i volleyball, sandvolleyball og sittevolleyball der det er en rød tråd fra ungdom, junior til senior med utøveren i sentrum og fokus på prestasjonsutvikling, hvor vi skal:
- Definere et realistisk ambisjonsnivå, ressursbruk og fremtidsbilde for våre landslag
og
- Et planverk, kalt landslagsløypa, er utarbeidet og rullet ut for hele norsk toppvolleyball med tydeliggjøring av filosofien, fokusområder og utviklingspunkter – i harmoni med utviklingstrappa.
Det er dette arbeidet vi nå er i gang med. Vi vil se på alle våre landslagsprogram i inneværende tingperiode med hensikt å skape den røde tråden innen landslagsløypa, og prosessen er allerede påbegynt i flere av dem.
Spørsmål til saken kan rettes til
President Eirik Sørdahl, [email protected], tlf. 91515130
Leder Sport og prestasjonsutvikling Charlotte Støelen, [email protected], tlf. 97180074
