Innlegget er skrevet av president i Norges Volleyballforbund, Eirik Sørdahl.
Jeg kommer til å poste noen innlegg denne uka, hensikten er å kaste lys over forskjellige forhold rundt det arbeidet som forbundsstyret har utført i inneværende tingperiode. Jeg understreker at dette er mine refleksjoner, sett fra mitt ståsted.
Forbundsstyret har innkallet til ekstraordinært ting på teams tirsdag 30. juni.
I følge varslernes henvendelse til Norges Idrettsforbund (NIF) er det en ukultur i politisk ledelse, og et av de 5 punktene som fremgår i varselet skriver om hemmelighold i forbindelse med et lån som region øst gav til NVBF i desember 2018.
En bedriftskultur bestemmes i stor grad av ledelsen. I styret preges kulturen sterkt av styrelederen, i en arbeidsstokk preges kulturen sterkt av daglig leder.
Jeg vil overlate det til styrets øvrige representanter å beskrive hvordan de opplever kulturen, eller ukulturen som varslerne hevder, i styret. Jeg mener vi har jobbet samvittighetsfullt til beste for norsk volleyball. Og nei, vi er ikke alltid enige, og ja det er mange meningsbrytninger i forbundsstyret – men slik bør og skal det være.
Vi er ikke helt i mål med hvordan forbundet skal driftes fremover, og denne omstillingen har tatt lengre tid enn det vi hadde tenkt. Men dagens forbundsstyre har tro på en utviklingsretning for norsk volleyball der vi spesialiserer de administrative oppgavene, der vi jobber bedre og mer systematisk, der vi kort og godt får større aktivitet og bedre kvalitet på aktiviteten og på denne måten får mer idrett for pengene.
For vi ønsker mer penger til idrettsaktivitet og mindre til administrasjon.
Det er ikke sikkert at alle ønsker denne retningen for norsk volleyball. Det er en del av ytringsfriheten, men når vi beskyldes for «å ha stjålet pengene til regionene» da blir det drøyt. Når man i et annet åndedrag hører at «man kan ikke stole på de som sitter på Ullevaal», ja da synes jeg det er et stusselig debattnivå.
Punktet i varselet til NIF om hemmelighold er oppsiktsvekkende. Her gjør varslerne det til et poeng at region Øst lånte NVBF 900 000 i desember 2018 for å hjelpe NVBF likviditetsmessig. «NVBF ønsket først å holde avtalen konfidensiell» står det i varselet for å underbygge påstandene om ukultur i politisk ledelse.
Region Øst’s daværende leder Oddbjørn Granlund sendte en e-post til meg og Ole Lundeby på kopi at flere i styret i region Øst var kritiske til at avtaleutkastet de ble presentert inneholdt et punkt knyttet til konfidensialitet. Jeg svarte umiddelbart, sitat «Jeg synes det er naturlig og riktig at lånet protokolleres i styreprotokollen til region Øst, og at det fremstår som en note i årsregnskapet. NVBF har rettet en henvendelse til region Øst som er besvart på en raus måte fra regionsstyret. Det gleder meg at det er løsningsorienterte og fleksible personer i mange posisjoner i norsk volleyball, og det har jeg ikke behov å holde konfidensielt!» sitat slutt. Granlund kommer så tilbake påfølgende dag og skriver, sitat «Her er vi helt på linje Eirik. Dette ble jo forøvrig løst raskt og uten store diskusjoner. Jeg var aldri i tvil om at vi burde bidra her. Så er jeg glad for å ha et komplett styre i ryggen. God Jul og Godt Nytt År til deg og dine.» sitat slutt.
E-postene kan naturligvis fremlegges og visepresident Ole Lundeby kan bekrefte fremstillingen. Det faktum at dette brukes ovenfor NIF for å «dokumentere» ukulturen og hemmeligholdet i ledelsen i NVBF, er, slik jeg ser det, oppsiktsvekkende.
I morgendagens innlegg vil jeg belyse økonomien i Norges Volleyballforbund.
-Eirik
