En spinnvill ide på et avdelingsmøte i februar 2020 ble våren 2021 en realitet. Bobilen Morgan har nå reist landet rundt i hele åtte uker, og FOR noen uker dette ble!
Om turen
Lite visste vi hva som skulle skje, da vi hadde en høytidelig åpning av Sandasol på Eidsvoll 1. mai. De to første ukene var planen å reise sørover og gjennom gamle Østfold fylke, hele sørlandskysten og avslutte i Haugesund. Totalt 14 klubber skulle besøkes på 15 dager, og tross rimelig strenge coronarestriksjoner ble det kun avlysning to steder. Det er ingen hemmelighet at det var en forholdsvis kald og fuktig vår i sør-Norge i 2021, og både vi og deltagerne frøs mer enn vi skulle ønske. Allikevel: i ALLE klubbene møtte det opp spillere og styremedlemmer!
Rundt 17. mai ble det en liten pause, før vi la ut på nye fire uker. Sandasol tur 2 startet i Haugesund, fortsatte oppover langs kysten, gjennom Trøndelag, til Bodø og ut til Lofoten og Vesterålen før det nordligste punktet ble nådd: Øverbygd. Etter en litt trå værstart på 2. runde, ble det helt fantastiske temperaturer og vi hadde mer enn en gang skikkelig sydenfølelse i kroppen. Avstandene er som kjent noe større jo lenger nord i landet vi kommer, og på disse fire ukene møtte vi 25 klubber på 24 stopp. Og kun en gang satte covid en stopper for våre planer i runde to.
Etter 6 uker på veien tok vi en litt lengre pause, men når OL startet var det på’n igjen. Denne gangen gav vi oss selv en ny utfordring: vi valgte å invitere oss også til klubber som i dag ikke har volleyball på programmet/ikke har aktiv volleyballgruppe. 14 besøk på 16 dager – Gudbrandsdalen opp og Østerdalen ned (med en sving innom både Viken og Trøndelag). Denne runden ble mye «skumlere» på mange måter, og vi var veldig spente på om vi overhode ville finne sandvolleyballinteresserte mennesker der denne idretten ikke har noen naturlig plass i lokalsamfunnet fra før. Vår frykt var ubegrunnet, bare ett stopp sto vi uten deltagere (i styrtregnet).
Hjertevarme landet rundt
Alle steder vi har vært, uansett landsdel, vær, deltagerantall og arena har vi blitt tatt imot med en hjertevarme vi ikke forsto at ville bli oss til del. Det har vært som å gå på rød løper hver dag, alt har blitt lagt til rette for oss, og hele tiden har gjennomgangstona vært «tusen takk for at dere ville komme til oss!». Vi har fått både gaver og mat, kaffe og kaker, vi som har vært besetning på Morgan, og vit at vi har satt pris på hver eneste gest. Allikevel – det har vært alle de fine ordene som har satt seg fast i hjerterota og som gir inspirasjon til videre innsats!
Som en del av besetningen på Morgan har det hele tiden vært en trener. De som ble valgt har vært helt fantastiske, verken mer eller mindre. Med sine ulike og unike kvaliteter på banen har de bydd på seg selv og lagd hver eneste økt til noe spesielt. De har levert gang på gang, og jeg bøyer meg i støvet, hatten og alt annet for deres innsats. Det har vært et privilegium å bli kjent med dem og ikke minst se dem i aksjon. Irene, Eirik, Alexandre, Vitor, Sivert (11 år) og Olaf (9 år) – dere er gull verdt, og heldige er de som får ha dere på bana i hverdagslivet sitt!
I tillegg til å spre det glade sandvolleyballbudskapet har vi også «tatt tempen» på servestyrken rundt om. Noen ganger har radaren vært umedgjørlig, så alle har ikke fått prøvd – men allikevel: 599 radarresultater har vi fått inn på lista. Dette har vært en morsom og uhøytidelig «konkurranse» der særlig menn over 20 både har styrket selvtilliten OG ødelagt skuldre og rygg. ;-)
Pandemi og Norges-tour
Vi dro ut på tur i en pandemi, og det kunne vært et i overkant dristig eksperiment. Vi la derfor stor vekt på smitteverntiltak, og særlig i starten av turen opptrådte vi svært strengt. Munnbind, mengder med antibac og avstandskrav var en selvfølge, både i klubbesøkene og ellers. Vi har levd isolert i bilen, hatt minimal kontakt med folk utenom – men viktigst av alt: klubbene har vært utrolig dyktige i sin håndtering av vårt besøk. Sammen har vi unngått å lage en egen covid-19-sti på kartet, og det er jeg svært takknemlig for. Så tusen takk for at vi har fått lov til å sove over ved klubbhus, grendahus, på arenaer, i hager og på gårdsplasser, det har vært viktige bidrag til å holde viruset på avstand.
Hva fikk vi ut av Sandasol?
Det vet vi enda ikke, men: de første 6 ukene var målet vårt å gi trenerne i klubbene tips til hvordan de kan organisere sandvolleyballtreninger, samt en input på klubbutviklingssiden. Om det ble mer aktivitet på sanda av dette får vi kanskje et svar på ved neste idrettstelling, men vi vet allerede nå at det har vært mye mer turneringsaktivitet lokalt på sand enn tidligere. Hva dette skyldes vet vi selvfølgelig ikke. Det mindre målbare er alle de gode samtalene om fortid, nåtid og framtid for norsk volleyball, og ikke minst har vi – «forbundet og klubben» – blitt litt bedre kjent med hverandre. Det er enklere å snakke med noen man kjenner litt, og det vil kanskje gi grobunn for at vi sammen finner bedre løsninger for denne fantastiske idretten framover.
De to siste Sandasol-ukene har til dels vært annerledes enn de seks første. De fleste klubbene vi besøkte har i dag ikke volleyball som aktivitet/har ikke aktiv volleyballgruppe, og der er jo så klart drømmen å få i gang aktivitet. Og det er jo klart – når man møter en 13-åring som både hoppserver og tar presise mottak helt uten noen gang å ha satt sine ben i en volleyballklubb – da stiger håpet. Og kanskje vi underveis har klart å vise noen kommuner at sandvolleyball også er en «ekte idrett», slik at det blir noen flere baner rundt omkring. Vi har spilt på gress, grus, jord og sand, og det er ingen tvil om at sand er å foretrekke. 😉
Klubbveilederns personlige takk
Jeg tillater meg å bli personlig i denne artikkelen, noe annet føles helt umulig. Jeg har fått være med i alle disse 8 ukene, og jeg føler meg uendelig takknemlig for å ha fått lov til å realisere den nevnte spinnville ideen fra 2020. Jeg har fått så mange opplevelser, møtt så utrolig mange fantastiske mennesker, hatt så mye moro og ikke minst – lært uendelig mye om mange av klubbene våre. Jeg har sett steder jeg aldri ville reist til på egenhånd, møtt folk jeg aldri ville hils på i den ordinære hverdagen min og derfor fått en opplevelse jeg aldri vil glemme.
Glede og mestring kan det ikke bli for mye av, og jeg har fått oppleve dette i samfulle 8 uker. Dessuten: Når OL startet, ble det ekstra moro å reise rundt med en bil der bilder av Mol/Sørum dominerte dekoren. Jeg har ikke tall på hvor mange som kom bort og gratulerte, takket for underholdningen, kjefta litt på Discovery+ og gratulerte igjen. Jeg er alltid vært stolt av å være «forbundsansatt», men dette gav en ekstra motivasjon til å gjøre jobben enda bedre.
I dyp takknemlighet – Kate klubbveileder
Sandasol 2021 i tall:
9184 km kjørt
3462 bilder/videoer knipset med egen mobil
809 personer møtte oss på tur 1 og 2, fordelt på deltagere i sanda og klubbutvikling
599 har testa serveradaren
507 baller er delt ut
440 tuneller kjørt (tur 1 og 2)
276 personer møtte oss på tur 3
154 rundkjøringer (tur 3)
61 dager på veien
49 ulike klubber
48 aktivitetsdager
47 stoppesteder
4 trenere og 2 hjelpetrenere
1 klubbveileder
